Hjemme i Norge igjen....

Nå har jeg vært hjemme i Norge i nærmere 3 uker! Jeg har funnet meg godt til rette hjemme i Norge igjen, men tankene går i hodet mitt om alt som har skjedd det siste 1/2 året i en annen kultur. Det er mye som skal sorteres, mange inntrykk som skal fordøyes, mange tanker som skal bli tenkt og mange følelser som kommer og går. Jeg må ærlig innrømme at jeg kanskje er litt lettere forvirret for tiden. Jeg klarer ikke helt gripe fatt i alt. Spørsmål som "hva har dette oppholdet betydd for meg" svirrer rundt i hodet. Jeg vil så gjerne kunne sette fingeren på som er forandret med meg, men klarer ikke helt å finne noe, selv om jeg egentlig er helt sikker på at 6.mnd i utlandet gjør noe med deg uansett om du merker det eller ikke. En annen ting som svirrer rundt i hodet mitt for tiden er hvordan andre kan se på meg og se Jesus. Lever jeg egentlig sånn som jeg burde?Klarer jeg å se andre gjennom Guds kjærligeht? Ville jeg gått til "the ends of the earth" om det hadde vært der han ville ha meg? Jeg håper svaret er ja!!!! En ting som er sikkert er at det ikke bare er lett til å være tilbake i Norge igjen. Selv om jeg nyter det å være hjemme å spise grovt brød, sove i en norsk seng, snakke norsk, spise norskt smågodt, VÆRE MED VENNER osv, osv, er det også en tid til å tenke igjennom mye og til å tilpasse deg Norge igjen. Det er også et møte med alle de fantastiske menneskene på Hald igjen, noe som betyr møte med mange forskjellige kulturer. Dette kan ha utfordringer i seg selv, men samtidig er det en sjanse til å lær mer om andre mennesker og andre kulturer. Dette er bare noen tanker som flyr rundt i mitt lille hode etter hjemkomst til mitt vakre Norge. Ønsker dere alle Guds velsignelse. Husk å vise kjærlighet til de personene du har rundt deg, gi de en klem og fortell dem at de er verdifulle:)

Tchau Brasil!!!

Nå er jeg inne i min siste 1 1/2 time her i Vicosa. Det er så rart og tenke på... Alle de siste jeg har gjort for - siste gang!!! Gått rundt i Vicosa by, vært på universitetsområdet, vært i kirken her, sett vennene mine her osv. Jeg håper av hele mitt hjerte at jeg en dag skal få se dem igjen, før Himmelen! Igår hadde ABU avskjedsfest for oss. Det var så koselig å se hvor mange som kom for og ta forvel med oss. Samtidig som det var rart og gi de en klem for siste gang, hvertfall på lenge, så var det samtidig så uvirkelig.... Jeg er klar over at jeg eller vi skal reise, men føles som om vi bare skal på feire en plass sånn som forrige gang vi reiste herfra. Det går liksom ikke opp for meg at vi faktisk skal reise herfra. Og uansett som vi kommer tilbake her til, blir ingenting det samme igjen!!!! Jeg skal plutselig forlate den plassen som har vært mitt hjem de siste 6 mnd. Disse menneskene er blitt en del av min hverdag, og så skal jeg plutselig bare reise fra dem. Lurer på om det går opp for meg når jeg nå setter meg på bussen til São Paulo for og gjøre ferdig den første etappen på hjemreisen min. Jeg har 12 timer på og grunne på dette før jeg er fremme i São Paulo, så har jeg enda tolv timer på meg på flyet til Amsterdam til og skjønne at jeg faktisk er på vei hjem til Norge... og at tiden min med ABU i brasil bare er et minne (så har jeg enda 4 timer i Amsterdam og 5 timer i København til og vende meg til Europa igjen). Jeg er blitt fryktelig glad i Brasil, og de menneskene som jeg har møtt her. Men det er ingen tvil om at det skal bli godt og komme hjem til Norge også, til venner og familie, til norsk mat, den norske måten og gjøre ting på, det nårske språket osv. Jeg er heldig som har fått vært her, men som nå skal jeg til Norge. Gud er god:) Snakkes hjemme i Norge om 48 timers tid:) Venner på avskjedsfesten vår i går!!! Saudades!!!

Flere venner: ) Eh, Lucas som står bak hadde et litt uheldig øyeblikk (gjør grimase), men han er altså helt normal og utrolig kul:)

Fruktsalatleken:) Den ble meget godt mottatt:)

Kirken vår her i Vicosa:) Hilde prøver seg som pastor Jony (pastoren i kirka)

Vår kjære kirke her i Vicosa, IPV

Ate mais Brasil, ate mais!!!! Norge, here I come

Forskjellige bilder

Så er det tid for og snart (om to dager) vende nesen hjemover.... Tenkte bare jeg skulle legge ut noen tilfeldige bilder i tilfeldig rekkefølge fra mitt Brasil! Merkelig hvor mye et bilde kan få deg til og huske og savne, selv bilder som egentlig ikke sånn sett har noe "verdi" i seg selv..... Som dette bildet her.... Dette er da altså bilde av gule og blå vannballonger. Disse vannballongene ble brukt under en se-hvem - som - kan- klare - og - ta - imot- uten - å- sprekke- vannballongen- lek som vi lekte med barna på Rebusca. Utrolig hvor deilig det kan være og faktisk få litt vann på seg når der er x antall varmegrader ute!!!

Dette bildet er fra en piknik vi hadde på univesitetsområde, Hilde, meg og Thais, vår lærer i portugisisk og også vår gode venninne!!! Så enkelt kan det gjøres, ta med noe og sitte på, ta med noen ferdiglager mat fra en self- service resturant og volá, du har en piknik!!!! Thais er en sånn person som alle burde få lov og kjenne.... Jeg kommer til og savne...

Her er Team Brasil, utsendt fra Hald 2008/09. Dette er altså oss seks som ble sendt ut fra Hald til Brasil i oktober. Vi er sendt ut to og to til hver vår by, akkurat som i Bibelen;) 4 av oss er utsendt av Fokus, de to andre er sendt fra Team Nettverk. Her er vi på sukkertoppen i Rio og nyter vakker utsikt og solnedgang.... Bildet ble tatt under infield uka.

Her ser du Copacobana i solnedgang

Det bildet over er tatt på en liten utflukt meg og Hilde hadde med to av våre venner her, Renata som vi bodde hos mens vi var syke i Rio de Janeiro og første års studenten Rony, som elsker språk og som nå går rundt og repeterer og repeterer "Jesus elsker deg" og "Du er min venn" blant andre ord og setninger på norsk

Hva sier dette bilde deg? Det sier meg JUL! Her er et bilde av en fersk fiken og en mandarin... Alt du kan finne her som henger og slenger i diverse trær...

I`m flying!!!! Alt kan skje i Rio de Janeiro....

Der er bare et ord som passer inn her og det er NAM!!! Alt det de kan klare å lage og alt de tenker på å lage... Hvorfor har ikke vi sånne ting i Norge? Eller... kanskje det er like greit av vi ikke har det... Tror jeg hadde veid atskillig mye mer... kanskje....

Her jeg og Hilde sammen med venner i bryllupet til hun ene jeg bodde samme med! Kunne virkelig ønske jeg kunne tatt disse vennene med meg hjem så dere kunne møtt de..... Herlige, gale og morsomme mennesker:)

Mens vi var i Rio rakk vi også og gå innom en botanisk hage, sammen med vår venninne som vi bodde hos noen dager. Her er vi den delen av den botaniske hagen som var "dedikert" til Japan. Det var nydelig der:)

Så var vi selvfølgelig også oppe på den å så kjente Kristusstatuen. Skal du til Rio, så synes jeg absolutt den er verdt et besøk:) Og det er ikke tull, den er ganske så høy (selv om jeg er ganske så lav).

Så har vi et bilde av meg og Hilde sammen med noen venner på vei tilbake fra Rebusca. Det er ikke noe spesiellt med dette bilde, men det er de små øyeblikkene som teller ....Utrolig hvor gøy du kan ha det bare du er sammen med venner, selv om du ikke gjør noe spesiellt....

Dette er et lite innblikk i noen av tingene som jeg har holdt på med her i Brasil.....

Mine tanker om oppholdet...

I den siste tiden har jeg igjen tenkt litt over hva vi gjør her, eller hva jeg gjør her. Ikke fordi at jeg ikke vil være her, men fordi jeg av og til føler jeg ikke gjør noe, eller opplever noe. Denne følelsen kommer ofte etter at jeg har lest andre Hald studenter sine blogger. Jeg jobber ikke på et barnehjem, jeg treffer ikke så mange gatebarn, jeg er med på et ABU lag som har mange fantastiske resurssterke mennesker som klarer seg fint om ikke vi er her (Hilde og meg).... Så hvorfor er jeg egentlig her, og hva har jeg fått ut av det? Av og til kan det nesten føles meningsløst! Men det er da jeg må "ta meg selv i nakken", som det så fint heter, og huske på at Gud er den som vet best og at om han sendte meg her, så hadde han en mening og en grunn med det! Når jeg ser tilbake på de snart 6 mnd som har gått her nede, så ser jeg jo at selv om jeg av og til ikke klarer og se hvorfor jeg er her, så ville jeg likevel ALDRI vært disse månedene for uten. Kanskje Gud ville vise meg noe her eller lære meg noe her som bare kunne læres her? Jeg er også utrolig takknemlig for de menneskene jeg har blitt kjent med og de opplevelsene jeg har hatt her, selv om de er litt forskjellige enn det andre har opplevd. Takknemlig for at jeg har hatt personer rundt meg som virkelig er blitt venner, takknemlig for at barna på rebusca kommer løpende når jeg kommer og sier de har savnet meg, takknemlig for at jeg har fått bodd sammen med 6 andre brasilianse jenter og fått sett hvordan brasilianske studenter og familier lever. Takknemlig for at jeg har lært mer om meg selv og om Gud. Takknemlig for at jeg har hatt utfordringer som jeg har overvunnet. Takknemelig for at jeg har familie og venner hjemme som venter på meg, lengter etter meg og er glad i meg. TAKKNEMELIG for min kjære teammate Hilde!!!! Må bare få si et par ting om Hilde sånn at dere også kan få lov og bli kjent med henne. Hilde er som regel alltid et stort smil. Hun er den som klarer og se noe positivt i alt. Hun er den som elsker og snakke med nye mennesker, noe som merkes når vi er ute og går sammen. Jeg ante ikke at det gikk an å bli kjent med så mange på så kort tid.... Føles som folk vinker og hilser i alle retninger til Hilde. Hun er også blitt godt kjent her som hun blonde som løper på univesitetsområdet!! Hilde er sporty til 1000. Nevn noe med sport og hun har gjort det eller holder på med det (nesten da:)) Hun tar utfordringer på strak arm, og er enormt kreativ. Hun går foran når jeg ikke tør. Hun er den som holder biblestudie på portugisisk, og som nå synes portugisisk er mer naturlig og lettere og snakke en engelsk. Kanskje fordi hun er blond, men ikke bare pga det, får hun mye oppmerksomhet. Hun har har en herlig latter og en vel.. særegen humor:) Hun elser og pynte og stelle seg, men er langt fra noen jåledokke. Hun er pen. Hun er gal (vill og gal) som hun sier selv. Hun er den som kommer med masse gaver til teammaten sin, særlig når hun (jeg) er syk. Hun elsker og klemme folk, hun elsker sin kjære Himmelske Far, og det stråler gjennom henne. Hun har et INDERLIG ønske om og lære alt om bibelen, nå!! Hun er den som går foran hele IPL leiren tar mikrofonen, bare for og fortelle alle hvor glad hun er i meg! Hun er på mange måter motsatt av meg, men samtidig utfyller vi hverandre. Hun er min støtte og den personen som kan forstå det jeg føler her nede fordi hun selv opplever det. Hun er den som alltid har noe ros og komme med eller som allltid har noe fint og si. Hun er den som sier "Gud er god" selv om ikke alt rundt henne bar er fryd og gammen. Hun er den som sier til meg hver dag, ofte flere ganger om dagen, hvor glad hun er i meg. Hun er et forbilde. Hun er rett og slett min fantastiske teammate! Hadde jeg ikke reist til Brasil, så hadde jeg heller ike blitt kjent med Hilde. Kanskje det er grunn nok i seg selv til at jeg er her jeg er?

ABU gjengen er en fantastisk gjeng. Jeg skjønner hvorfor mange av de som begynner i ABU fortsetter så lenge de går på universitetet. De er ikke bare en gruppe med mennesker som samler seg for og ha bibelstudier. De er venner!!!!! Denne gjengen har vi fått lov til og bli en del av dette halve året. Jeg kommer til og savne dem!!! Her under ser du et bilde fra en frokost vi hadde ute i det blå. Det var en frokost som ble arrangert av ABU for nykomlingene til univesitetet, altså første års studentene.

Må også si at meg og Hilde holder på med dette ungdomskoret vårt på Rebusca for tenårigner. Det kan være litt av en utfordring kan jeg fortelle deg. 15 - 20 ungdommer som bare ikke vil høre etter, som synes det er mye gøyere og snakke og drive mer rytmeinstrumenter enn å synge selv om vi for ørtne gang har sagt FØLG MED!!! Dette forgår da på portugisisk, og det er en utfordring i seg selv for meg. Men tror vi holder på og komme en vei nå.... Vi holder på og øve inn Oh Happy Day (dette var faktisk en av jentenes eget forslag). Vi har en jente og en gutt som ønsker og være forsangere/solister. TAKK GUD!! This is for Your Glory! Det som er helt sikkert er at uten styrke fra Gud, så vet jeg ikke helt hvordan det hadde gått. Det hadde ikke gått.

Elles har jeg hatt et bibelstudie på engelsk om glede eller joy, et ord som jeg føler utrykker mer hva det handler om. Jeg visste virkelig ikke at der var så mye skrevet i Bibelen om glede... Men det er fantastisk å få lese. Vi kan få lov til og ha glede gjennom alt. Gjennom gode dager og tunge dager. Kristne har noe inne i seg som ikke kan gå til grunne... Jeg følte hele meg kriblet når jeg hold på og forberede dette studiet:) Tenk på alt det Gud har skapt av blomster og dyr, og natur, og familie, venner og så mye mer.... Klart vi burde være glade... Selvfølgelig er ikke alle dager sånn at vi føler for og stå opp og juble, men til tross for en dårlig, trist dag, så kan vi likevel ha glede inne i oss..

Dette ble mange tanker og mange ting på en gang... Men av og til er det bare vanskelig og slutte, og du bare må få ut noe av alt det du går og tenker på.

Sannelig, så tror jeg at jeg har fått opplevd ganske mye her likevel. Kanskje er det nok at jeg får lov til og være ei som jentene og guttene på Rebusca kan få lov til og holde i hånda, eller kan spille/leke kanonball med, eller tikken? Kanskje det er på denne måten Gud ville og trengte å påvirke livet mitt.... Kanskje var det for at jeg skulle velge et annet yrke enn det jeg først hadde tenkt? Guds veier er uransakelige. Og en ting er sikkert, det og være kristen er ikke likt med det og ha et spennigsløst liv!!!

Om to uker så reier jeg herfra, hjem til Norge, hjem til venner og familie, det skal bli godt:) Kjenner at jeg er klar! Men Brasil og disse menneskene her nede har nok for alltid "stjålet" en liten del av hjertet mitt!!!

Gud velsigne dere alle!

Boa Noite pra voces (ja, ja.. der skal være hatt over e en)

Infield og mer i Rio de Janerio

Så var det endelig vår tur her i Brasil til å ha infield. Denne infielden med 6 norske studenter og en lærer fra Hald (+ søster og mor til Siri lærer) tok plass i Rio de Janeiro, nærmere bestemt Acapulco Copacobana Hotel. Med et hotell som ligger midt i smørøyet, så måtte det bare bli en bra uke. Men det var mer enn bare beliggenheten på hotellet som var bra.*********** Mandag 2.februar til lørdag 7.februar var det duket for en uke med undervisning, infoarbeid, bibelstudier, stille tid, refleksjoner over oppholdet vårt her i Brasil, besøk i Favela, teambuilding, teamsamtaler, veiledning og sosialt samvær. Vi begynte denne uken med en fin middag på en av restaurantene som ligger fint til med utsikt over Copacobana, gjensynsgleden var stor, praten gikk og erfaringer ble delt. På onsdagen var vi blant annet på besøk i en av de favelaene som ligger nærmest Copacobana. Pastoren i den lokale kirken viste oss rundt. Selv om dette er en av de bedre favelaene fikk vi nok likevel mange nye inntrykk av å være der og bli tatt med rundt av det som var pastoren til mange av de som bodde der. (Gutter sitter og dealer stoff på gatehjørnet, menn løper rundt med pistol og det som større er. Dette er deres virkelighet!) I kirka etter omvisningen i favelaen, var der en pastor som kom og fortale oss litt og ga oss et lite innblikk i den katolske kirke og hvordan de andre kirkesamfunnene her i Brasil har vokst fram. Ellers inneholdt uka det enn kanskje ser for seg at en infield i Rio de Janeiro antageligvis kommer til å inneholde; besøk til Kristus statuen, Copacobana og sukkertoppen. Vi var også på en karnevals øvelse til en av sambaskolene, der vi blant annet lærte (nok en gang) at norsk tid og brasiliansk tid ikke er den samme (vi ventet tre timer på at det skulle begynne). Men fargerikt og gøy var det når det endelig begynte. Det eneste som satte litt stopper for denne uken var at der var litt bakterier som var ute og gikk (fire av oss hadde på forhand fått i oss noe dårlig mat på en leir). Det resulterte i at en del av oss på omgang ble liggende inne på hotellrommet vårt mens de andre hadde undervisning eller var ute på stranda. Jeg ble godt kjent med hotellrommets tak etter hvert. Men vi fikk alle oppleve Rio og mye av hva denne byen har og by på. ******

Uken ble avsluttet med en tur opp på sukkertoppen i solnedgangen og etterpå en god middag på en sjarmerende restaurant i strandkanten med levende musikk, og utsikt over havet og sukkertoppen. Det ble en uke der vi alle fikk reflektert over praksis plassene våre, oppholdet vårt her i Brasil og vi fikk satt nye mål og drømmer for de to siste månedene. Det ble mange gode samtaler om våre erfaringer og vi fikk gitt hverandre råd og støtte for det som ligger foran oss. En velbrukt uke vil jeg si.

Så vil jeg også spesiellt takke Siri for det hun hadde med til oss av norsk godter og blader. Det ble satt utrolig stor pris på:) Det var utrolig gøy og ha en uke der vi ble bedre kjent med de andre teamene som også er i Brasil. Det var så koselig og sitte på kveldstid på forskjellige resturanter og bare prate, dele og fortelle historier:)********

Uten om dette må jeg bare tilføye at JEG har hand glidet i Rio!!!

Meg og Hilde ble igjen et par dager etterpå de andre var reist. Da bodde vi hos en venninne som vi ble kjent med på IPL. Hun har en fantastisk familie som tok i mot oss som vi var en av familien. Vi fikk utforsket mer av sentrum av Rio, vekk fra det typisk turistaktige, veldig gøy. Vi var blant annet på teaterforestilling, så var vi på et "marked" som strakk seg over 20 gater eller noe. For en fantastisk plass... Uansett hva du er på jakt etter av sko, klær, elektronikk osv, osv, du kan få det her:) Vi var også i en botanisk hage. Alt i alt noen fantastiske dager:) Men det skal også være sagt at det var litt godt og komme hjem til Vicosa etter nesten 2 mnd på reisefot.)

Mitt første møte med Rio de Janeiro

Etter å ha vært på leir (IPL) i tre uker, gledet jeg med til å komme til Rio der vi skulle bo på hotell rett med copacobana under infield. Infielden begynte mandag 2. februar. Vi (meg og Hilde) kom til Rio fredagen før. Der vi skulle være hos en venninne av Hilde i helgen og kose oss (i Rio):) Desverre gikk det ikke helt sånt... Vi hadde nemlig klart og blitt matforgiftet på IPL, siste dagen!!!!!!!!! Mens vi satt på flyet fra Salvador til Rio, kjente jeg bare at jeg ble dårligere og dårligere, kvalmere og kvalmere. Jeg tenkte for meg selv at dette var jo fryktelig rart siden jeg ikke pleier og blir dårlig av å fly. Men hvertfall i det vi skulle gå ut, var vi begge så dårlige og kvalme at vi må ha sett helt latterlige ut. Mitt første møte med Rio de Janeiro var doen på flyplassen. Når jeg endelig klarte og "stable meg opp på beina", henta vi bagasjen vår og gikk for og møte hun som vi skulle bo hos. Faren hennes var med for og hente oss. Vi prøvde og forklare at vi var dårlige, men de fikk visst ikke helt tak i det. Hvertfall på veien bort til der de bor ble faren sittende og prate og prate. Siden jeg ikke svarte (fordi jeg var så kvalm) tenkte de med en gang at jeg ikke forsto de de snakka om og at jeg ikke snakka godt nok portugisisk til og kunne svare (dette hadde jeg fått hørt hele ferien). Når de sa det prøvde jeg igjen og forklare at jeg var skikkelig dårlig og derfor orket jeg ikke å snakke. Jeg var faktisk enormt redd for at jeg ikke skulle klare og holde ut til vi kom fram. Når vi endelig kom fram og ut av bilen, var jeg så dårlig at jeg holdt på og ramle sammen. Jeg spurte om de hadde et bad i nærheten. Nei vi måtte opp i leiligheten! Da fikk jeg se en vask der i "bakgården/parkeringsplassen". Jeg rakk akkurat bort til vaksen før alt kom opp!!!! Det er trygt og si at jeg kommer til og huske mitt første møte med Rio de Janeiro! Desverre så var det ikke noe som gikk over med en gang og vi forsto etterhvert at det ikke bare var oss som hadde blitt dårlige, men flesteparten av de som hadde vært på leiren. Det ble en heller trist helg. Rett og slett fordi jeg ikke orket å gjøre noe. Jeg lå i sengen og ynket meg om jeg ikke var oppe for og spy eller noe. Ble såpass mye bedre at vi kunne ta oss en tur på kino. Der kunne jeg bare sitte stille i et rom med air condition. Herlig! Brasilianere blir veldig beskyttende når du er dårlig og prøver og få deg frisk på alle mulige måter de kan tenke seg. "Drikk denne teen, nei ikke drikk den, drikk heller denne, det er bra om du spiser sånn, ikke spis det, gjør sånn, ikke gjør sånn" osvosv. Så vil de heller ikke at du skal være alene, selv om du prøver og hinte fram at nå hadde det egentlig bare vært best for meg og ligge og hvile i et stille rom. Jeg prøver ikke å si noe stygt om brasilianerne som jeg er så fryktelig glad i, men de har bare en litt annen måte og være på en oss norske og for ei som egentlig bare vil hjem til Norge der jeg ligger og er syk, kan det bli litt for mye med at alle skal ha sine meninger om hva som er bra og ikke og hva du selv egentlig tror og kjenner på ikke blir tatt noe sørlig med i betraktningen. Men jeg er veldig glad for at jeg var kommet til en familie som prøvde og hjelpe meg så godt de kunne. Det er jo tross alt herlig med personer som kaller deg datter nr. 3:) Men det er virkelig en av de gangen jeg har merket kulturforskjellen sterkest. Morsomt hvordan folk reagerer forskjellig i forskjellige kulturer...

IPL.... En liten forklaring

Nå blir det litt fram og tilbake her, men tenkte bare jeg skulle fortelle kort om IPL, så kan dere heller gå inn på Hildes blogg om dere vil ha mer utfyllende info.

IPL (Instituto de Preparacão de Lideres) er altså en leir for ledere i ABU Brasil. Det er en leir som gir undervisning i temaer som kan være greie og ha fått undervisning i, som kan gi inspirasjon til deg som leder, rett og slett utruster deg som leder:) Vi hadde bibelstudier hver dag, tre uker med Markus evangeliet. Men de har bibelstudier på en annen måte en det vi har eller hvertfall det jeg har hatt i Norge. Vi går dypere ned i teksten og ser på den fra forskjellige sider, stiller spørsmål som kanskje ikke du tenker over og spør normalt sett. Vi fikk også undervisning om hvordan studere bibelen. Der var forelesninger som gikk på det indre, altså deg selv og hvem du er, hva du tenker om ting. Hver kveld i kanskje 4 dager skulle vi finne en person og snakke med som vi ikke hadde snakket så mye med før. Vi skulle dele noe fra livet vårt utifra det vi hadde snakka om (hatt forelesning om) den kvelden, så skulle vi be for hverandre og de tingene vi hadde tatt opp. For meg var dette noe av det som gav mest utbytte for meg på leiren. Vi hadde ledertrening, vi hadde om mentoring, og hver dag hadde vi silencio reflexivo, altså stille tid til å reflektere. Du kunne reflektere over forelesningene, eller vi hadde et hefte med sitater/spørsmål du kunne reflektere over. Eller om du ville bruke tiden til å lese i bibelen eller å be, det var helt opp til deg. Jeg elsket disse 50 minuttene. Jeg lå i hengekøya og skrev bønner og ba. Fantastisk! Det var også noe av det beste på IPL for meg.******* Dagene vår begynte med frokost kl 0715- 0800. Deretter var det bønn for forskjellige temaer, så var det bibelstudie, så var det lovprising, en liten pause, etter det var det forskjellige temaer som ble tatt opp. Etter det var det altså stille tid. Så var det lusnj tid. Programmet begynte igjen kl. 1400 med bibelstudier, eller forelesninger . Så hadde vi fri i i to timer. Disse timene ble for det meste brukt for min del til og samle nye krefter til kvelden, altså med og sove eller slappe av i hengekøya. Så var det mat, samme greia som vi hadde til lunsj (bønner og ris + kjøtt). Jeg må ærlig innrømme at på begynnelsen av andre uka, var jeg blitt så lei av ris og bønner at jeg ble fysisk kvalm bare av og se på at andre spiste det. Det var skikkelig ille. Heldigvis fikk jeg lov til og gå ut av leiren og kjøpe mat på supermarkedet i den lille byen. Må tilføye at det gikk bedre etterhvert igjen da:) . Vi begynte kvelden med lovsang/lovprisning og en oppsumering av hva som hadde skjedd tidligere på dagen, eller resten av uken. Kl. 2000 var det forelesninger igjen om forskjellige teamer. Så var det ro kl. 2300;) Men så sliten som jeg var så var jeg som regel mer enn klar nok til og stupe i seng rundt den tiden.*** DESVERRE så må jeg innrømme at jeg fikk med meg svært lite av det som foregikk..... Problemet? Så klart språket.... huff... det gjorde meg så inderlig sliten, og første uka var vi fire norske helt skutt. Det tar på og være på en sånn leir der alt foregår på portugisisk!!! Men altså, det må fortelles at Tchiago satt og oversatt alt for oss til engelsk. Tusen takk Tchiago!!! Men problemet for meg var bare det at samtidig som jeg ville få med meg det de sa, altså få det oversatt så jeg kunne skjønne det, ville jeg også prøve og forstå på egenhånd med å lytte til de som talte. Dette ble et problem og resultatet ble at jeg datt helt ut. Desverre gikk det ikke noe bedre når jeg satt meg for meg selv for og prøve og forstå hva forelseren sa.... Vet du hvor lett det er og falle ut når folk snakker på et språk som du bare forstår et ord her og et ord der? (det å forstå når du snakker med noen ansikt til ansikt og det og forstå en forelesning er to HELT forskjellige ting). Den helt INTENSE VARMEN hjalp vel heller ikke på. Du klarer ikke konsentrere deg noe bedre når du sitter og lurer på hvor mye varmere du må bli før du dør av varme? Men utenom dette, språket og varmen, var det tre fantastiske uker med utrolig mange gode og fantastiske mennesker, som jeg ble veldig glad i. :) Jeg lærte masse, selv om jeg ikke forsto noe av det som ble sagt;) Gud bruker de utroligste måter for og få deg til og lære på altså!

Hva skjer med...

Hvordan sovne med et forbaska karneval rett utenfor vinduet som spiller så høy musikk at jeg er helt sikket på om dere hører nøye etter, så hører dere det helt hjem til Norge??!? Karneval i basil er oppskrytt... det er bare masse bråk når du vil sove!!! (ok, så kan det være litt kult) Når jeg har hatt en lang dag og må opp kl. 7 i morgen burde det være forbud og bråke utenfor mitt vindu.... At de ikke skjønner at jeg vil sove! Og hva skjer med at der finnes flyvende gresshopper? Hva er liksom alle disse insektene godt for? Jeg mener hadde det ikke holdt med halvparten? Det må jeg huske og spørre Gud om når vi treffes.... Og når jeg først er inne på sånne ting; hva skjer med og ikke ha varmt vann i vaksemaskinen? Hvordan klarer folk her og ha hvite klær som forblir hvite uten flekker og diverse? Jeg tror personlig at de kjøper nye etter hvert bruk, elles kan de umulig holde seg hvite... Det klarer hvertfall ikke mine ting! Og hva skjer med at der må være så himla varmt på rommet når du skal legge deg? Er det virkelig mulig og forvente at folk skal sove i et så varmt rom? ahhhh... nå skjønner jeg, ingen klarer og sove likevel pga varmen, derfor kan de like godt ha et bråket karneval!!!! oooops.... på tide og sove, alt ser nok lysere ut i morgen tidlig;) Men hvordan sovne så du kan våkne? hmmm... God natt!

Mitt nyttår

Her er mine nyttårsbilder fra Vila Velha, fra Praia da Costa (standen rett nedenfor der vi bodde i tre uker.) Her er et bilde som prøver og fortelle litt om livet på stranden nyttårsaften. Der var ganske så mange folk der. Alle var de klare for nyttårsfest. Noen hadde også tatt med teltet som du ser. Her er det visst tradisjon og være på stranden til solen står opp og du kan få med deg soloppgangen. Synd vi ikke fikk det med oss. Men sånn er livet.

Happy New Year everybody!!!!!

Se, jeg feirer nyttårsaften på en strand med beina i sanden og en kort kjole, og jeg fryser ikke!!!!!!

Dette bildet er tatt ett eller to minutter før vi går inn i det nye året.... uææææææ, vi er snart i 2009, og dette feirer vi på en strand i Brasil, uæææææææ

Teammates:)

Flere bilder av julen i Brasil

Her er altså noen flere bilder fra julen min i Brasil...... Her sitter vi og synger lovsanger sammen, kl. er kanskje i 3 tia på natta. Det er en deilig måte og slutte en julenatt med:)

Her er noe av alt "dociet", alt det søte vi hadde og velge mellom. Som jeg nok har nevnt tidligere, er brasilianerne fryktelig glade i søte ting. Det morsomme her er det at nesten alt det søte blir laget hjemme. Hjemme går vi ofte på butikken og kjøper ting. Men så lenge du har condensed milk (kondensert melk), kan du lage all verdens mulige søte ting.

Her er kjøpesenteret i Vila Velha! For meg som alltid har hatt en drøm om og oppleve julen i USA med alt ders pynt, ble meget fasinert. Men selv om jeg synes dette var skikkelig gøy, kult, ble jeg helt satt ut når jeg kom til kjøpesenteret i Vitoria, som ligger rett over broen for Vila Velha, der var det julepynt der!!!! Siden jeg da aldri har vært i USA i jula , kan jeg ikke med sikkerthet si dette, men den julepynten som var utstillt der er nødt til og være på høyde med den på kjøpesenterene i USA!! Wow!!! Kult!!! Jeg elser jul!!!!!

Dette er en julekonsert fra baptist kirka til Leo. Faren til Leo er en av pastorene i denne nye kirka. Det var en bra julekonsert med sang, dans og drama. Fikk meg i julehumør:)

Dette er da et bilde av familien til Leo. Dette var et av de øyeblikkene som en eller annen i familien, tror det var moren til Leo, hadde vunnet noe i bingoen. Dette var viktig og dokumentere. Her har du altså moren til Leo, Leo, Broren til Leo i svart og hans to søskenbarn som holdt bingoen. Begge helt ville og gale, som som jeg elsket det:)